Nærstående parter i norsk regnskap omfatter personer eller enheter som har et nært økonomisk eller organisatorisk forhold til virksomheten.
Hva er nærstående parter?
Begrepet «nærstående parter» dekker styremedlemmer, ledende ansatte, morselskap, datterselskap, søsterselskap og andre hvor det foreligger kontroll eller vesentlig innflytelse.
Regelverk og krav
I regnskap og årsoppgjør må transaksjoner med nærstående parter behandles i henhold til:
| Kilde | Krav |
|---|---|
| Regnskapsloven § 3-8 | Opplysninger om transaksjoner og mellommenneskelig tilknytning |
| Aksjeloven § 5-18 | Krav til styrets behandling av transaksjoner med nærstående |
| Forvaltningsloven § 6 | Håndtering av habilitet ved offentlige organers regnskapsvurdering |
Eksempler på transaksjoner
- Lån eller kreditt til styremedlemmer eller deres familiemedlemmer
- Kjøp/salg av varer eller tjenester mellom konsernselskaper
- Leasingavtaler med selskaper eid av ledende ansatte
Internprising og armlengdeprinsippet
For transaksjoner mellom nærstående parter må armlengdeprinsippet følges, slik at priser og vilkår ikke avviker fra markedspris.
Noteopplysninger om nærstående parter
Transaksjoner med nærstående parter må opplyses i noter til årsregnskapet med detaljer om partene, beløp og vilkår.
Vanlige utfordringer
- Mangelfull dokumentasjon av interne priser
- Feiltolkning av hvilke parter som anses som nærstående
- Brudd på habilitetsregler i beslutningsprosesser